1.0 Tenester i helse og omsorg
Ein tenestestandard er å forstå som ei skildring av omfang og innhald i ei teneste. Standarden skal seie noko om formålet med tenesta, samt kva målgruppa og vilkåra for tildelinga er. Den skal også seie noko om kva tenestemottakarane kan forvente seg av kommunen, og kva kommunen kan forvente av tenestemottakarane.
Saman med sentrale føringar er dette dokumentet meint å vere rettleiande for kommunen sine innbyggarar og tilsette. Målet er å skape ei felles forståing for nivået på tenestene som vert ytt med bakgrunn i myndigheitskrav, politisk prioritering, faglege og juridiske vurderingar.
2.0 Målsetting for helse- og omsorgstenestene i Stad kommune
Hovudmålet til den kommunale helse- og omsorgssektoren er å fremje helse i alt vi gjer. Stad kommune ynskjer flest mogleg gode leveår for alle, og reduserte sosiale forskjellar i befolkninga. Helse- og omsorgstenestene i kommunen skal arbeide for å yte riktig tenester på riktig nivå, ut frå gitte rammer, langsiktig og heilskapleg planlegging, god nytte av kompetanse, samt fleksibelt ressursbruk. Eit likeverdig tenestetilbod og den enkelte brukars behov for tenester skal stå i fokus.
Figur 1: Henta frå stad kommune sin kommunedelplan for helse- og omsorg 2023-2035Den største utfordringa for helse- og omsorgstenestene er auka i tal eldre over 80 år, saman med mangel på arbeidskraft. Utfordringane vi som samfunn står ovanfor gjelder oss alle, og i Stad vil vi oppleve desse sterkare fordi vi er ei kommune i distriktet.
Kommunen har ei viktig rolle i å bidra til å utvikle samfunnet vårt på ein måte som møter utfordringane på ein formålstenleg måte, i eit heilskapleg og langsiktig perspektiv. Kommunedelplan for helse og omsorg skal bidra til å ta Stad i riktig retning, og ein kan lese denne i si heilskap her: Innleiing (framsikt.net)
2.1 Ord og uttrykk
- Tenestemottakar – den som får tenester
- Tenesteytar – kommunalt tilsette som utfører tenester
- Omsorgsytar - Føresette og pårørande som yter omsorg
- KPR – Kommunalt pasient- og brukarregister, lovpålagt kartlegging av funksjon.
- IPLOS – individbasert pleie- og omsorgsstatistikk
- Ansvarsgruppe – møtepunkt med brukar på tvers av fag – og sektorgrenser
- Individuell plan – overordna plan for å koordinere tenestene for brukaren
- Koordinator – ansvarleg for individuell plan og leiing av ansvarsgruppe
2.2 Kommunen sitt ansvar
Kommunane har eit overordna ansvar for organisering og fordeling av heilskaplege koordinerte helse- og omsorgstenester lokalt i sin kommune. Den kommunale helse- og omsorgstenesta er underlagt ei rekke lover og forskrifter, og dei mest sentrale er:
Pasient- og brukarrettigheitslova som gir pasient og brukar rett til naudsynte helse- og omsorgstenester, samt rett til medverking og eit verdig tenestetilbod.
Helse- og omsorgstenestelova som gir kommunen plikt til å yte helse- og omsorgstenester til alle som oppheld seg i kommunen.
Helsepersonellova som skal bidra til sikkerheit for pasientar, og kvalitet i helse- og omsorgstenesta.
Folkehelselova som styrka kommunane sitt ansvar for førebyggande og helsefremjande arbeid i alle samfunnssektorar.
Forvaltningslova som regulerer forvaltninga, og gjeld for saksbehandling til dei tenester der det fattast vedtak.
Offentleglova som regulerer kva dokument som skal være offentleg slik at offentleg verksemd er mest mogleg open og gjennomsiktig.
Lokal forskrift om tildeling av helse- og omsorgstenester og langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad.
Kvart tenestekapittel nemner aktuelle lovheimlar, og desse vert også gjengjevne i alle vedtak.
2.3 Helsetrappa i Stad kommune
Helsetrappa i Stad kommune er bygd etter BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå), og er politisk og administrativt forankra. BEON-prinsippet går ut på at tenestetilbodet gis på eit lågast mogleg omsorgsnivå med fokus på brukar sine eigne ressursar, og at hjelpa skal være til sjølvhjelp. Målet er at personar skal oppretthalde størst mogleg grad av eigenmeistring og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne betrast ved at dei rette hjelpetiltaka settast inn. Pårørande og nettverk er ein viktig ressurs og skal, der brukar sjølv ynskjer det, være med som ein del av kartlegginga.
Figur 2: Helsetrappa i Stad kommune
Helsetrappa (omsorgstenestenivåa) er ei bevisstgjering av tiltakskjeda, samtidig som den tydeleggjere kva tenester kommunen har og kva tenester som bør utviklast eller etablerast. Det er ulikt frå kommune til kommune kor mange nivå ein har for tenestetilboda.
Bruk av helsetrappa vektlegg eigenmeistring, og støttar opp under brukar og pårørande sine eigne ressursar. Den representera ei grunnhaldning om at helse- og omsorgstenester i all hovudsak skal gis i heimen til brukaren, ut frå kva som er viktig for den enkelte. Ressursinnsatsen skal rettast mot tidleg innsats og lågast mogleg nivå i helsetrappa.
3.0 Sakshandsaming ved søknadar om helse- og omsorgstenester i Stad kommune
Søknad om helse- og omsorgstenester skal handsamast etter gjeldande lover, regler, forskrifter, politiske føringar og i samarbeid med søkjar. Stad kommune har eit sakshandsamarteam som handsamar søknadar om helse – og omsorgstenester. Det vert vidare presentert kva som leggast til grunn for tildeling av tenester, korleis sakshandsaminga førgår, kva kommunale skjønnsutøvinga som vert tekne omsyn til, samt korleis ein handtera klager.
3.1 Grunnlag for tildeling
Stad kommune ønskjer å:
- Sikre søkjar ei individuell og tverrfagleg vurdering av behov for helse- og omsorgstenester.
- Tildele rett hjelp, til rett tid, på rett stad, i rett mengde, med mål om å støtte opp om den einskilde sine eigne ressursar og eiga meistringsevne i kvardagen, både i og utanfor heimen.
- Hjelpe tenestemottakar til å bu lengst mogleg i eigen bustad.
- Tildele tenester i tråd med beste effektive omsorgsnivå (BEON), innanfor gitte økonomiske rammer.
3.2 Sakshandsaming i Stad kommune
- Søkjar må bu eller opphalde seg i den kommunen det vert søkt hjelp i.
- Søknaden må vere signert av søkjar, evt. med fullmakt dersom andre skal søkje på vegne av søkjar.
- Ein søknad kan vere både munnleg og skriftleg. Mange vert meldt til kommunen etter sjukehusinnlegging, andre via fastlege, ansvarsgruppemøter eller andre.
- Sakshandsamar i kommunen tek kontakt med søkjar/tenestemottakar for kartleggingssamtale seinast fire veker etter at søknad er mottatt.
- Det vert gjennomført IPLOS – kartlegging i samarbeid med søkjar/pårørande. Behovet for supplerande kartlegging vert vurdert i kvart enkelt tilfelle.
- All datainnsamling vert dokumentert og teken med i vurderinga av tenestebehov.
- Søknadar og personlege opplysningar vert behandla konfidensielt, og er omfatta av teieplikta.
- Søkjar/tenestemottakar skal i møte med helse- og omsorgstenestene få god informasjon om tenester, rettar og plikter, samt god service prega av tilgjengelege og imøtekomande personell.
- Ved behov for nødvendig helsehjelp etter sjukehusinnlegging eller akutt behov for nødvendig helsehjelp utan sjukehusinnlegging, vil kommunen vurdere kva tiltak/tenester som skal bli ytt.
- Vedtak om tenester vert evaluert jamleg. Ved endring av behov skal tenestemottakar gje melding til kommunen.
3.3 Kommunal skjønnsutøving
- Kommunen skal samarbeide med og ta omsyn til søkjar sine ønskjer og synspunkt. Kommunen må likevel forvalte og tildele tenester ut frå den totale kapasiteten. Dette betyr at ved behov for omsorgsbustadar, langtidsopphald i institusjon, korttidsopphald, avlastningsopphald vert det tildelt tenesta der det er ledig kapasitet uavhengig av geografisk område.
- Kva tenester som kommunen pliktar å gje kjem fram i Lov om kommunale helse og omsorgstenester m.m. § 3-2, og det vil vere naturleg at tenestetilbodet gis med utgangspunkt i denne paragrafen.
- Når ein person har rettskrav på nødvendige kommunale tenester, betyr det ikkje at ein har rettskrav på ein bestemt type teneste. Til dømes har ein ikkje krav på ein institusjonsplass dersom kommunen kan gje forsvarleg hjelp i heimen.
- Kommunen kan og ta omsyn til å vektlegge økonomiske og administrative forhold, samt ta omsyn til eigen ressurs- og personalsituasjon ved val av tildeling av type tenester og organisering av desse.
3.4 Handsaming av klager
- Dersom du er ueinig i vedtaket kan du klage på dette.
- Du har klagerett dersom du er pasient eller brukar.
- Klager på vegner av andre utan fullmakt vert avvist. Advokat treng ikkje fullmakt.
- Dersom den som mottar vedtaket har manglande samtykkekompetanse kan dei under klage:
- Helsepersonell kan klage på vegner av pasienten utan skriftleg samtykke.
- Nærmaste pårørande eller verje kan klage ved antatt fullmakt frå pasient.
- Klage frå andre slektningar enn nærmaste pårørande vert avvist.
- Pasient har klagerett sjølv utan samtykkekompetanse.
- Klagen må setjast fram innan klagefristen går ut.
- Klagen bør vere skriftleg.
- Klagen må innehalde kva vedtak det vert klaga over.
- Klage skal sendast til kommunen, og vil på nytt bli handsama av sakshandsamar vurdert i tildelingsnemnda.
- Dersom kommunen avviser klagen skal dette skje skriftleg.
- Vert det ikkje gjeve medhald i klagen, skal klagen snarast sendast til Statsforvaltaren. Saka skal då innehalde alle dokument i saka, samt tildelingseininga sakshandsamar i kommunen si eiga vurdering av klagen.
- Sjølv om det vert gjeve delvis medhald i klagen, skal den sendast til Statsforvaltaren for endeleg avgjerd. Det skal utsettast igangsetting under klagebehandling. Dette vil seie at du ikkje vil få tenester medan klaga blir behandla.
4.0 Oversikt over tenester
I dette kapittelet er det presentert ei oversikt over tenestene som vert saksbehandla og tildelt i Stad kommune.
4.1 Aktivitetstilbod
4.2 Avlastning i institusjon
4.3 Avlastning barn
4.4 Brukarstyrt personleg assistanse
4.5 Omsorgsbustad
4.6 Bemanna omsorgsbustad
4.7 Dagaktivitetstilbod for personar med demenssjukdom
4.8 Dag eller nattopphald i institusjon
4.9 Fritidskontakt
4.10a Temadag for 65+
4.10b Førebyggande og helsefremjande heimebesøk
4.11 Helsetenester i heimen
4.12 Koordinator og individuell plan
4.13 Barnekoordinator
4.14 Koordinator for kreftomsorg og andre alvorlege sjukdomar
4.15 Korttidsopphald
4.16 Langtidsopphald i institusjon
4.17 Lærings- og aktivitetssenter
4.18 Middagsombringing
4.19 Omsorgsstønad
4.20 Personretta praktisk bistand
4.21 Praktisk bistand
4.22 Praktisk bistand opplæring m/andre og u/andre
4.23 Tryggleiksalarm
4.24 Lokaliseringsteknologi (GPS)
4.25 Elektronisk medisineringsstøtte
4.26 Digitalt tilsyn
4.27 Digital heimeoppfølging
4.28 Følgjekort