Faget har to hovudområde: fysiske aktivitetar og kosthald /helse. Hovudområdet fysisk aktivitet uttrykkjer at elevane skal delta i ulike fysiske aktivitetar. Aktivitetane skal samla sett gje elevane erfaring med mange ulike aktivitetar, og styrke kroppsmedvit og samhandlings-kompetanse. Hovudområdet kosthald og helse uttrykkjer at eleven skal få ein kompetanse knytt til å forstå og opptre ut frå kunnskapen om samanhengen mellom fysisk aktivitet, kosthald og helse. Dette inneber at elevane skal bli i stand til å organisere sin eigen kvardag, og gjere gjennomtenkte val i forbindelse med aktivitets- og kosthaldsvaner. Eleven bør også utvikle kompetanse til å kunne justere vanane basert på ei eigenvurdering av livsstil, fysisk helse og trivsel.

Kompetansemåla i faget er praktisk innretta. Hovudområda må sjåast i samanheng, og det kan vere aktuelt å jobbe med fleire av kompetansemåla samtidig på tvers av hovudområda.

Faget fysisk aktivitet og helse er tverrfagleg. Det byggjer opp under kompetansemåla i kroppsøving og mat og helse, og kan også innehalde element frå naturfag.

I valfaget natur,miljø og friluftsliv deltek elevane i aktivitetar knytt til friluftsliv som gjev opplevingar, og som kan lære dei til å bruke naturen på ein hensiktsmessig måte. Faget skal legge til rette for at elevane får bruke sansane, får stimulert nysgjerrigheita og blir glad i naturen. Dei skal også lære ”å lese naturen”.

Val av varierte læringsarenaer og metodar skal gje elevane høve til å arbeide praktisk med klima- og miljøspørsmål og til å engasjere dei i spørsmål om bærekraftig utvikling. Elevane må kjenne til korleis dei bør handle lokalt for eventuelt å kunne sjå klima- og miljøspørsmål i ein global samanheng. Valfaget vil kunne gje elvane viktig innsikt ved at dei lærer å finne informasjon hos organisasjonar frå inn- og utland.

Valfaget er prosjekt- eller gruppebasert og hentar hovudelement frå naturfag, samfunnsfag og kroppsøving, men kan også hente element frå engelsk/framandspråk, RLE, musikk og kunst og handverk.

Hovudområde:

Friluftsliv

Dette hovudområdet omfattar eit breitt spekter av aktivitetar i naturen og gjev praktiske erfaringar med natur og friluftsliv. Turar av ulik varigheit, fiske, hausting, dyrking og skjøtsel kan høyre inn under hovudområdet. Allemannsretten og gjeldande reglar for bruk av natur og naturressursar er dermed sentralt stoff. Hovudområdet omfattar også å utnytte og ta vare på ressursar i naturen i form av matkonservering og handverksprodukt som del av tradisjonen og naturopplevinga.

Miljø

Dette hovudområdet handlar om å ta vare på naturen og å utnytte ressursane på ein bærekraftig måte gjennom ulike aktivitetar. Vidare omfattar hovudområdet forståing av miljøutfordringar i lokalsamfunnet, og eventuelt kunne setje desse i samanheng med globale utfordringar.

Frå skuleåret 2026-2027 tilbyr Eid ungdomsskule valfaget Innsats for andre. Dette valfaget går ut på å gje elevane praktisk erfaring med frivillig arbeid. I tillegg vil det leggje til rette for at elevane skal kunne gjere noko for andre og bidra til fellesskapet. 

Eid ungdomsskule har hatt elevmentorar og jobba etter modellen Draumeskulen i fleire år. No vil dette arbeidet bli ein del av valfaget Innsats for andre. Kvart år blir 16 elevmentorar valt ut frå 10. trinn, i hovudsak fire elevar frå kvar klasse. Dei elevane som blir valt ut, vil automatisk få valfaget Innsats for andre. For desse 16 elevane vil valfaget handle om elevmentoroppdraget, og gi dei betre tid til planlegging og aktivitetar i elevmiljøet. Tidlegare har elevmentorane på 10. trinn berre hatt fokus på elevane på 8. trinn. Målet er at elevmentorane gjennom valfaget også kan gjere aktivitetar som kjem 9. og 10. trinn til gode. 

Utklipp frå fagets relevans og sentrale verdiar frå læreplanen: 

Innsats for andre handler om å gi elevene praktisk erfaring med frivillig arbeid og mulighet til å gjøre noe for andre og bidra til fellesskapet. Faget skal bidra til at elevene blir bevisste på frivillighet som en sosial verdiskaper, og til at den enkelte kan være en aktiv medborger som bidrar til et inkluderende samfunn. Gjennom opplæringen kan elevene bygge nettverk, utvikle ansvarlighet og få relevant erfaring for et framtidig arbeidsliv.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget innsats for andre skal bidra til at elevene kan vise solidaritet, fremme likeverd og oppleve verdien av å gjøre noe for andre og å være til nytte. Faget skal også bidra til at frivillig arbeid fortsetter å være en tradisjon i samfunnet. Faget skal videre bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle identiteten sin, gjøre etiske vurderinger og bruke egne ressurser.

Målet med faget er at elevar som vel det får høve til å skape og formidle kreative uttrykk, både individuelt og saman med andre. Faget legg vekt på det audiovisuelle aspektet ved kunst, noko som inneber at det som blir skapt og formidla både kan opplevast og høyrast. Dette kan vere ulike produksjonar der det visuelle og auditive er presentert, for eksempel musikk, lyd, dialog til film, bilete, installasjonar eller sal- og sceneopptreden. Dette opnar opp for ulike produksjonar og for samarbeid mellom elevar med ulike, kreative og praktiske interesser.

Ein produksjon er å arbeide fram eit sluttprodukt. Ein slik prosess inneber ei veksling mellom idéarbeid, utprøving, evaluering og vidareutvikling, før produktet er ferdigstilt og kan presenterast. Det er viktig at alle produkta som blir skapt og formidla er tydeleg forankra i kompetansemåla, og at desse måla er konkretisert og kjent for elevane.

Faget har to hovudområde, skape og formidle. Hovudområdet skape uttrykkjer at elevane skal få tid og høve til å utforske eigne idear til ein skapande produksjon. I dette ligg det også ei realisering av ideane. Her kjem prosessen og sjølve arbeidet med å utvikle ideen til eit produkt. Det andre hovudområdet formidle uttrykkjer eleven sin presentasjonskompetanse. Formidling av kunst er ein del av sjølve kunsten, og det kan ligge mykje læring i sjølve formidlinga.

Kvart hovudområde har kompetansemål som grunnlag for opplæringa. Hovudområda må sjåast i samanheng, og kompetansemåla er slik innretta at i ein større produksjon vil for eksempel mange av dei vere aktuelle.

Valfaget teknologi i praksis kan ta utgangspunkt i mange ulike område i samfunnet: transportteknologi, dagleglivets teknologi (mat, hus, klede, forbrukarkjemi), industriell teknologi, mekanikk i leik, idrett og trening, musikkteknologi og elektronikk og digitalteknologi og så vidare.

I dette valfaget skal elevane velje tema frå teknologiske emne og undersøkje, planleggje, konstruere og framstille gjenstandar ved hjelp av variert materiale og teknologiske løysingar. Gjennom arbeidet med valfaget skal elevane utvikle teknologisk kunnskap og kjennskap til design av ulike produkt. I framstillinga av gjenstandane inngår det å velje og å arbeide med materiale, utstyr, verktøy, komponentar og teknikkar, vurdere produkta og å bli kjend med produksjonsprosessar. I arbeidet kan det òg inngå dokumentasjons- og refleksjonsoppgåver.

Faget hentar hovudelement frå matematikk, naturfag og kunst og handverk, men også element frå norsk, RLE og samfunnsfag kan vere aktuelle. Faget kan vere individ- eller prosjektbasert, og eit hovudføremål er å utvikle innsikt og kreativitet med teknologiske løysingar hos elevane. Bruk av digitale verktøy skal inngå i faget.

Valfaget er delt inn i to hovudområde. I det eine hovudområdet ligg vekta på at elevane skal gjere undersøkingar av eit eller fleire teknologiske produkt. I det andre hovudområdet skal elevane utvikle idear til eit teknologisk produkt, planleggje og lage det. Hovudområda skal ein sjå i samanheng.

Elevar som vel dette valfaget, vil få høve til å delta i «Lego-League konkurransen».  First Lego League er ei kunnskaps- og teknologiturnering for barn frå 10 til 16 år som blir arrangert kvart år. Konkurransen First Lego League (FLL) gjev kvart år eit nytt oppdrag som barn over heile Skandinavia konkurrerer om å løyse. I konkurransen skal ein bruke forsking, teknologi og formidling til å kome opp med nye idear om korleis ein kan løyse eit bestemt problem.

I arrangementet, som går av stabelen i Operahuset, konkurrerer skular frå Nordfjord mot kvarandre.

Praktisk handverksfag handlar om å gje elevane praktiske erfaringar med eitt eller fleire handverk. Gjennom å bruke ulike råmateriale og verktøy skal elevane utvikle praktiske ferdigheiter dei treng for å meistre handverksoppgåver og å vedlikehalde og reparere verktøy og utstyr. Faget skal gje innblikk i handverk som tradisjon og yrke, og det skal leggast til rette for samarbeid med lokalt arbeidsliv.

Elevene skal gjennom faget utfolde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Valfaget praktisk handverksfag skal bidra til at fleire i framtida har kompetanse til å ta ansvarlege og miljøbevisste val for ei bærekraftig utvikling. Faget kan bidra til at elevane gjer meir reflekterte val av framtidige yrker ved å prøve ut ulike sider av handverksteknikkar, både frå tradisjonelt kvinnedominerte yrker og frå mannsdominerte yrker.

Elevane kan for skuleåret 2024-2025 velje mellom tre retningar:

• Sløydgruppa: Dei jobbar primært på sløydsalen med utvikling av produkt. Det kan også dukke opp prosjekt utandørs, t.d. bygge innbyttarbenkar, bytte kledning eller liknande. 
• Tekstilgruppa: Denne gruppa jobbar på teikneforminga med t.d. strikking, redesign, sying og teikning. 
• Tradisjonsmat: Denne gruppa jobbar på skulekjøkkena våre. Her er det fokus på å lage mat på tradisjonelle måtar.