Robek er eit register som held oversikt over kommunar og fylkeskommunar som pga. økonomisk ubalanse er underlagt statleg kontroll. Når ein kommune hamnar i Robek, betyr det at staten tek kontroll over kommunen sitt budsjett, låneopptak og langsiktige leieavtalar. Kommunar og fylkeskommunar i Robek må lage en tiltaksplan for å sikre at økonomien kjem i balanse.

Robek blei innført for å forenkle staten sin jobb med å føre kontroll med kommunane sin økonomi.  Det er spesifikke reglar, omtalt i kommunelova § 28-1 som må oppfyllast for at staten skal overta kontrollen: Kommunelova § 28-1. 

Robek hjelper til med å sikre at kommunar og fylkeskommunar har ein sunn økonomi, og gjev staten moglegheit til å gripe inn dersom det er nødvendig. Du kan lese meir om Robek og sjå ei oversikt over kommunar som er meldt inn på regjeringa si nettside: Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK)
 

Det er kommunelova § 28-1 som regulerer når ein kommune skal meldast inn i Robek. 
Med grunnlag i kommunelova § 28-1, bokstav b og c, blei Stad kommune meldt inn i Robek- registeret 19. februar 2025. 

Budsjett og økonomiplan i ubalanse

Stad kommunestyre handsama og vedtok i sak 24/170, budsjett for 2025 og økonomiplan for 2025 – 2028. 
Økonomiplanen viser meirforbruk i åra 2026, 2027 og 2028 med følgjande summar: 
2026: minus 46,7 mill. kr 
2027: minus 88,8 mill. kr
2028: minus 76,9 mill. kr

Sum brutto driftsinntekter er etter økonomisk oversikt kr 1,192 mrd. i 2026, kr 1,188 mrd. i 2027 og kr 1,207 mrd. i 2028. 
Dette betyr at meirforbruket også er større enn tre prosent i alle år. 

Økonomiplanen for 2025-2028 er dermed ikkje i samsvar med lova sitt krav om balanse og realisme. 

Overordna er bakgrunnen for det store meirforbruket i økonomiplanen at Stad kommune har lågt inntektsnivå samanlikna med mange andre kommunar, og ei høg gjeldsgrad sett i høve til driftsinntektene. Auken i lånegjeld har ført til at renter og avdrag tek ein større del av kommunen sine inntekter, og det blir mindre til drift. 

Den økonomiske situasjonen til Stad kommune har vore, og er krevjande. Kommunen har ei drift som kostar meir enn kommunen klarer å finansiere utan å bruke disposisjonsfond. 

Utan omfattande tiltak som gir økonomisk gevinst, vil disposisjonsfondet vere brukt opp innan 2026. 

•    Strengere økonomisk kontroll
Kommunen får meir overvaking av økonomien. Dette betyr at statsforvalteren følger nøye med på korleis kommunen brukar pengane sine.
•    Mindre handlingsrom
Kommunen får mindre fridom. Låneopptak og langsiktige leieavtalar må godkjennast.
•    Krav om tiltaksplan 
Kommunen må lage ein plan for korleis den skal betre økonomien. Planen må godkjennast av myndigheitene. 
•    Kutt i tenester
I ein del tilfelle vil det vere naudsynt med kutt i tenester eller prosjekt for å få økonomien på rett kjøl. Dette kan påvirke kva kommunen kan tilby innbyggjarane.
•    Støtte fra staten
Nokre gongar kan kommunar i Robek få hjelp eller støtte frå staten for å handtere økonomiske problem, men etter bestemte krav og vilkår.
 

For innbyggjarane kan det bety at framtidige utviklingsprosjekt blir utsett eller ikkje sett i gang fordi kommunen må få godkjenning for nye lån. Det vil også bety endringar i enkelte tenester som kommunen i dag tilbyr.

Stad kommune må vedta eit budsjett og økonomiplan som statsforvaltaren godkjenner. Budsjett og økonomiplan må kunne vedtakat utan meirforbruk.  Første moglegheit for å komme ut av Robek vil vere januar 2026.

Den viktigste oppgåva er å etablere ein varig og sunn driftsøkonomi.
Kommunen må legge fram ein tiltaksplan som 1) sikrar at økonomien kjem i balanse, og 2) dekker inn det samla meirforbruket. 
Tiltaksplanen blir lagt fram for statsforvaltaren som kontrollerer at tiltaka er tilstrekkelege og realistiske.

•    Utarbeiding av tiltaksplan, i samarbeid mellom administrasjon, politikk, tillitsvalde og verneombod
•    Kommunestyret vedtek tiltaksplanen som ein del av handlings- og økonomiplanen 
•    Statsforvaltaren godkjenn tiltaksplanen